Å utelate rohingya-krisen fra BIMSTECs dagsorden er en alvorlig svikt i det regionale ansvaret
23. juli 2026
Rohingya Community in Norway (RCN) beklager på det sterkeste beslutningen om ikke å inkludere rohingya-krisen på BIMSTECs dagsorden, utelukkende fordi den betraktes som et «politisk spørsmål», og fordi medlemslandene ikke har oppnådd enighet om å behandle den. Ifølge nylige medieoppslag uttalte BIMSTECs generalsekretær, Indra Mani Pandey, at organisasjonens dagsorden fastsettes i fellesskap av medlemslandene, og at rohingya-krisen er utelatt fordi den anses som et politisk spørsmål.
Dette standpunktet er både dypt skuffende og svært selvmotsigende. BIMSTEC har som mål å styrke handel og investeringer, forbedre transport og regional forbindelse, fremme samarbeid innen energi, landbruk, teknologi, folkehelse, sikkerhet, turisme og klimatiltak, støtte bærekraftig økonomisk vekst og forbedre livskvaliteten i hele Bengalbukta-regionen.
Ingen av disse målene kan oppnås på en bærekraftig måte så lenge en av regionens alvorligste humanitære kriser og menneskerettighetskriser bevisst holdes utenfor organisasjonens dagsorden.
Rohingya-krisen er ikke begrenset til Myanmars grenser. Myanmars mangeårige forfølgelse og brutalitet mot rohingyaene, karenfolket og andre etniske grupper har ført til fordrivelse, ustabilitet, menneskehandel, livsfarlige sjøreiser og et alvorlig humanitært press i hele regionen.
Bangladesh fortsetter å bære et enormt ansvar ved å huse mer enn én million rohingya-flyktninger, mens andre naboland og det internasjonale samfunnet også rammes av konsekvensene.
Den stadig forverrede situasjonen i Arakan og andre deler av Myanmar, drevet av Myanmars militære og ytterligere forverret av vold og overgrep som involverer Arakan Army, fortsetter å true sivile og øke den regionale ustabiliteten.
Dagens verden er tett sammenkoblet. En krise i ett land påvirker uunngåelig nabolandene og til slutt det internasjonale samfunnet. Flyktningstrømmer, grenseoverskridende kriminalitet, menneskehandel, maritim utrygghet, risikoer for folkehelsen, økonomisk press og regional ustabilitet stanser ikke ved landegrensene.
Å erklære rohingya-krisen som et «politisk spørsmål» får den ikke til å forsvinne. Å utelate den fra diskusjon vil bare forlenge og forverre krisen, øke menneskelig lidelse og føre til at konsekvensene sprer seg videre i regionen. De humanitære, økonomiske og sikkerhetsmessige kostnadene vil til slutt måtte bæres av mange land.
RCN oppfordrer derfor BIMSTEC og alle organisasjonens medlemsland til å:
1. Formelt sette rohingya-krisen på BIMSTECs dagsorden.
2. Vedta en proaktiv regional tilnærming til politiske og interne kriser som får grenseoverskridende humanitære, økonomiske og sikkerhetsmessige 3. konsekvenser.
4. Legge press på Myanmar og Arakan Army (AA) for å stanse forfølgelsen av og volden mot rohingyaene og andre etniske grupper.
5. Støtte arbeidet for å holde alle ansvarlige aktører til ansvar for alvorlige internasjonale forbrytelser og menneskerettighetsbrudd.
6. Arbeide for at rohingya-flyktninger skal kunne vende tilbake på en trygg, frivillig, verdig og bærekraftig måte, med fullt statsborgerskap, like rettigheter og internasjonal beskyttelse.
7. Gi sterkere støtte til Bangladesh og andre land som rammes av den vedvarende fordrivelsen.
Inkludere menneskelig sikkerhet, beskyttelse av flyktninger og konfliktforebygging i BIMSTECs overordnede planer for regional forbindelse, velstand og bærekraftig utvikling.
Regionalt samarbeid kan ikke begrenses til handel, infrastruktur og investeringer mens millioner av mennesker i den samme regionen utsettes for forfølgelse, statsløshet og fordrivelse. Økonomisk fremgang og meningsfull regional forbindelse krever fred, rettferdighet, stabilitet og respekt for menneskeverdet.
RCN oppfordrer BIMSTEC til å vise ekte regionalt lederskap. Organisasjonen må erkjenne at løsningen på rohingya-krisen ikke ligger utenfor dens mandat. Den er avgjørende for å skape den fredelige, velstående, sikre og sammenkoblede Bengalbukta-regionen som BIMSTEC hevder å arbeide for.
Rohingya Community in Norway (RCN)
Rohingya Community in Norway (RCN) beklager på det sterkeste beslutningen om ikke å inkludere rohingya-krisen på BIMSTECs dagsorden, utelukkende fordi den betraktes som et «politisk spørsmål», og fordi medlemslandene ikke har oppnådd enighet om å behandle den. Ifølge nylige medieoppslag uttalte BIMSTECs generalsekretær, Indra Mani Pandey, at organisasjonens dagsorden fastsettes i fellesskap av medlemslandene, og at rohingya-krisen er utelatt fordi den anses som et politisk spørsmål.
Dette standpunktet er både dypt skuffende og svært selvmotsigende. BIMSTEC har som mål å styrke handel og investeringer, forbedre transport og regional forbindelse, fremme samarbeid innen energi, landbruk, teknologi, folkehelse, sikkerhet, turisme og klimatiltak, støtte bærekraftig økonomisk vekst og forbedre livskvaliteten i hele Bengalbukta-regionen.
Ingen av disse målene kan oppnås på en bærekraftig måte så lenge en av regionens alvorligste humanitære kriser og menneskerettighetskriser bevisst holdes utenfor organisasjonens dagsorden.
Rohingya-krisen er ikke begrenset til Myanmars grenser. Myanmars mangeårige forfølgelse og brutalitet mot rohingyaene, karenfolket og andre etniske grupper har ført til fordrivelse, ustabilitet, menneskehandel, livsfarlige sjøreiser og et alvorlig humanitært press i hele regionen.
Bangladesh fortsetter å bære et enormt ansvar ved å huse mer enn én million rohingya-flyktninger, mens andre naboland og det internasjonale samfunnet også rammes av konsekvensene.
Den stadig forverrede situasjonen i Arakan og andre deler av Myanmar, drevet av Myanmars militære og ytterligere forverret av vold og overgrep som involverer Arakan Army, fortsetter å true sivile og øke den regionale ustabiliteten.
Dagens verden er tett sammenkoblet. En krise i ett land påvirker uunngåelig nabolandene og til slutt det internasjonale samfunnet. Flyktningstrømmer, grenseoverskridende kriminalitet, menneskehandel, maritim utrygghet, risikoer for folkehelsen, økonomisk press og regional ustabilitet stanser ikke ved landegrensene.
Å erklære rohingya-krisen som et «politisk spørsmål» får den ikke til å forsvinne. Å utelate den fra diskusjon vil bare forlenge og forverre krisen, øke menneskelig lidelse og føre til at konsekvensene sprer seg videre i regionen. De humanitære, økonomiske og sikkerhetsmessige kostnadene vil til slutt måtte bæres av mange land.
RCN oppfordrer derfor BIMSTEC og alle organisasjonens medlemsland til å:
1. Formelt sette rohingya-krisen på BIMSTECs dagsorden.
2. Vedta en proaktiv regional tilnærming til politiske og interne kriser som får grenseoverskridende humanitære, økonomiske og sikkerhetsmessige 3. konsekvenser.
4. Legge press på Myanmar og Arakan Army (AA) for å stanse forfølgelsen av og volden mot rohingyaene og andre etniske grupper.
5. Støtte arbeidet for å holde alle ansvarlige aktører til ansvar for alvorlige internasjonale forbrytelser og menneskerettighetsbrudd.
6. Arbeide for at rohingya-flyktninger skal kunne vende tilbake på en trygg, frivillig, verdig og bærekraftig måte, med fullt statsborgerskap, like rettigheter og internasjonal beskyttelse.
7. Gi sterkere støtte til Bangladesh og andre land som rammes av den vedvarende fordrivelsen.
Inkludere menneskelig sikkerhet, beskyttelse av flyktninger og konfliktforebygging i BIMSTECs overordnede planer for regional forbindelse, velstand og bærekraftig utvikling.
Regionalt samarbeid kan ikke begrenses til handel, infrastruktur og investeringer mens millioner av mennesker i den samme regionen utsettes for forfølgelse, statsløshet og fordrivelse. Økonomisk fremgang og meningsfull regional forbindelse krever fred, rettferdighet, stabilitet og respekt for menneskeverdet.
RCN oppfordrer BIMSTEC til å vise ekte regionalt lederskap. Organisasjonen må erkjenne at løsningen på rohingya-krisen ikke ligger utenfor dens mandat. Den er avgjørende for å skape den fredelige, velstående, sikre og sammenkoblede Bengalbukta-regionen som BIMSTEC hevder å arbeide for.
Rohingya Community in Norway (RCN)
Kommentarer fra besøkende
Ingen godkjente kommentarer ennå.