2016
«Clearance operations» begynner
Etter iscenesatte angrep på grenseposter startet Myanmar-militæret såkalte «clearance operations» i hele det nordlige Rakhine. Sikkerhetsstyrkene begikk drap, voldtekter, vilkårlige arrestasjoner og brenning av landsbyer, noe som fordrev hundretusener av mennesker. Internasjonale rapporter viste at operasjonene straffet en hel sivilbefolkning og la grunnlaget for den langt større kampanjen i 2017.
2017
Folkemordskampanjen og masseflukten til Bangladesh
Den 25. august 2017 startet Myanmar-militæret en av de mest brutale kampanjene i Rohingyaenes moderne historie. Myndighetene hevdet at operasjonen var et svar på angrep utført av Arakan Rohingya Salvation Army (ARSA) mot sikkerhetsposter i nordlige Rakhine. Men militærets svar var ikke begrenset til væpnede personer. Det utviklet seg raskt til en omfattende voldskampanje mot hele Rohingya-befolkningen i Maungdaw, Buthidaung og Rathedaung.
Myanmar-militæret, grensepoliti og lokale allierte styrker angrep Rohingya-landsbyer med ekstrem brutalitet. Landsbyer ble omringet, hus ble satt i brann, sivile ble skutt, kvinner og jenter ble utsatt for seksualisert vold, og familier ble tvunget til å flykte gjennom skog, fjell og elver mot Bangladesh. Mange eldre, barn og syke døde under flukten. Andre ble drept i landsbyene før de rakk å flykte. For Rohingyaene var dette ikke bare en militæroperasjon, men en koordinert kampanje for å fjerne dem fra hjemlandet deres.
Rapporter fra FN, Human Rights Watch, Amnesty International, Médecins Sans Frontières og andre menneskerettighetsorganisasjoner dokumenterte omfattende mønstre av drap, massevoldtekter, tortur, vilkårlige arrestasjoner, brenning av landsbyer og ødeleggelse av religiøse og sivile eiendommer. Hele landsbyer ble jevnet med jorden. Mange steder ble moskeer, skoler, butikker og hjem ødelagt. Ødeleggelsene var så omfattende at satellittbilder senere viste systematiske branner og fjerning av Rohingya-bosetninger.
FN-granskere konkluderte senere med at det fantes grunnlag for å etterforske Myanmars øverste militære ledere for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. FN beskrev militærets handlinger som systematiske og målrettede, og pekte på mønstre av ekstrem vold, hatretorikk, diskriminering og langvarig forfølgelse av Rohingyaene. Dette viste at volden i 2017 ikke oppstod isolert, men var en del av en langvarig politikk der Rohingyaene først ble gjort statsløse, deretter segregert, deretter fratatt politiske rettigheter og til slutt drevet ut gjennom vold.
I løpet av få måneder flyktet over 700 000 Rohingya til Bangladesh. Mange internasjonale kilder oppgir tallet som over 730 000 eller over 750 000. Når man legger til Rohingya-flyktninger fra tidligere bølger, kom det totale antallet Rohingya i Bangladesh etter hvert opp i over én million. Bangladesh åpnet grensen og tok imot flyktningene, særlig i Cox’s Bazar-området, hvor Kutupalong og Balukhali utviklet seg til verdens største flyktningbosetning.
Flyktningene som kom til Bangladesh, bar med seg sterke vitnesbyrd om massakrer, voldtekter, brente landsbyer og familier som ble splittet. Mange fortalte at soldater skjøt sivile som forsøkte å flykte, kastet barn i brennende hus, voldtok kvinner og jenter og brente ned hele landsbyer etter at befolkningen var drevet ut. Leger Uten Grenser anslo at minst flere tusen Rohingya ble drept i løpet av den første måneden etter 25. august 2017, inkludert mange barn.
For Rohingyaene var 2017 ikke bare en masseflukt, men et folkemord og en nasjonal katastrofe. De mistet hjem, jord, dokumenter, slektninger, religiøse steder og hele landsbyhistorier. Mange av landsbyene de flyktet fra, ble senere ødelagt, overtatt eller gjort utilgjengelige. Dette gjorde trygg, frivillig og verdig retur nesten umulig.
Den internasjonale reaksjonen førte senere til rettslige prosesser, blant annet ved Den internasjonale domstolen (ICJ), Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og gjennom FNs uavhengige etterforskningsmekanismer. Likevel har de fleste ofrene fortsatt ikke fått rettferdighet. Mange av de militære lederne som var ansvarlige for volden, har fortsatt hatt makt i Myanmar, og Rohingyaene lever fortsatt uten statsborgerskap, beskyttelse og rett til trygg retur.
2017 står derfor som det mørkeste vendepunktet i Rohingyaenes nyere historie. Kampanjen viste hvordan flere tiår med diskriminering, statsløshet, hatpropaganda og militær kontroll kunne utvikle seg til folkemord og massefordrivelse. For Rohingya-folket er 2017 ikke bare et årstall, men et symbol på tapet av hjemlandet, tapet av tusenvis av liv og den fortsatte kampen for rettferdighet, statsborgerskap og trygg retur til Arakan.