1942
Massakrer og fordrivelse i Arakan
Under andre verdenskrig brøt det ut omfattende interkommunal vold i Arakan. For Rohingya-folket ble 1942 et av de mest traumatiske kapitlene i deres historie. Konflikten oppstod ikke bare spontant mellom lokalsamfunn, men ble etter Rohingyaenes historiske forståelse også orkestrert av burmesiske politikere og rakhinske nasjonalister i samarbeid med den japanske hæren. Rohingyaene ble anklaget for å samarbeide med britiske styrker, en anklage som mange Rohingya mener var en bevisst propaganda brukt for å rettferdiggjøre angrep, massakrer og fordrivelse.
I denne perioden ble mange Rohingya-landsbyer i øvre Arakan brent ned, og et stort antall mennesker menn, kvinner, barn og eldre ble drept med sverd, buer og andre lokale våpen. Ifølge Rohingya-kilder ble over 140 000 mennesker drept eller fordrevet. De som klarte å overleve, flyktet i stor grad til de nordlige områdene av Arakan, særlig Maungdaw, Buthidaung og Rathedaung. Dette er en av årsakene til at det i dag finnes svært få Rohingyaer igjen i mange av de øvre arakanske byene.
For Rohingyaene står 1942-massakrene som et kollektivt traume og som et tidlig varsel om hvor farlig et politisk maktvakuum, etnisk hat og nasjonalistisk propaganda kan bli. I Rohingyaenes kollektive minne beskrives Kaladan-elven som fylt av blodet fra drepte Rohingyaer et sterkt symbol på brutaliteten og lidelsene som rammet folket i denne perioden.