Historisk bakgrunn
Militærkuppet og konsekvensene for Arakan
Den 2. mars 1962 gjennomførte general Ne Win et militærkupp som styrtet den demokratisk valgte regjeringen til statsminister U Nu. Kuppet avsluttet Burmas korte periode med parlamentarisk demokrati etter uavhengigheten og erstattet sivilt styre med et militært revolusjonsråd. Ne Win og militærledelsen begrunnet maktovertakelsen med at de ville hindre at unionen gikk i oppløsning, særlig på grunn av økonomiske problemer og økende krav fra etniske nasjonaliteter om en mer føderal stat.
For Arakan fikk kuppet store konsekvenser. Før kuppet fantes det politiske diskusjoner om både føderale reformer, etablering av en egen Arakan State og en særskilt ordning i nord-Arakan gjennom Mayu Frontier Administration. Ifølge Transnational Institute ble disse konstitusjonelle mulighetene aldri gitt en reell sjanse etter kuppet. Arakans krav om større selvbestemmelse ble satt til side, og politiske partier, sivile organisasjoner og etniske bevegelser fikk langt mindre handlingsrom.
Kuppet markerte derfor ikke bare et regjeringsskifte i Rangoon. Det ble starten på et nytt system der militæret kontrollerte staten, økonomien, sikkerhetsapparatet og den politiske retningen i hele landet.
Under Ne Win ble “Burmese Way to Socialism” innført. Dette ble et sterkt sentralisert ettpartisystem ledet av Burma Socialist Programme Party og støttet av Tatmadaw. Grunnloven ble satt til side, viktige deler av økonomien ble nasjonalisert, uavhengige medier ble stengt, og undervisning i etniske minoritetsspråk ble begrenset. Resultatet var politisk undertrykking, økonomisk tilbakegang, isolasjon og økt militarisering i mange deler av landet.
I nord-Arakan hadde Mayu Frontier Administration, etablert i 1961, gitt Rohingya-befolkningen et visst håp om anerkjennelse, bedre representasjon og tryggere forhold. Men etter kuppet ble denne særordningen gradvis svekket og i 1964 integrert tilbake i Akyab/Sittwe-distriktet under Revolusjonsrådet. For mange Rohingya ble dette oppfattet som et viktig vendepunkt: rommet for politisk representasjon og lokal beskyttelse ble mindre, mens staten ble mer militær, sentralisert og mistenkeliggjørende.
Kuppet i 1962 ble dermed et avgjørende brudd i Arakans moderne historie. Det stoppet muligheten for fredelige føderale løsninger, svekket sivile institusjoner og åpnet for langvarig militær kontroll. For Rohingya og andre lokalsamfunn i Arakan la dette grunnlaget for flere tiår med usikkerhet, marginalisering og konflikt.