Hvem er Arakan Army?

Fra et Rohingya-perspektiv fremstår Arakan Army (AA) ikke som en frigjøringsbevegelse for alle folk i Arakan, men som en væpnet rakhinsk nasjonalistisk gruppe som har brukt konflikten til å svekke, fordrive og kontrollere Rohingya-befolkningen. AA ble etablert i 2009 med mål om selvstyre og kontroll over Arakan State, men Rohingyaene opplever at gruppens politiske prosjekt i praksis har ekskludert dem fra Arakans fremtid.

Allerede under volden i Akyab/Sittwe i 2012 ble rundt 140 000 Rohingya, fordrevet fra sine hjem etter angrep og opptøyer som Rohingyaene mener ble drevet frem av rakhinske nasjonalistiske krefter med mål om å fjerne dem fra sentrale områder. Selv om volden den gang ikke spredte seg til hele Arakan, ble resultatet en langvarig internering av Rohingya i umenneskelige IDP-leirer rundt Akyab/Sittwe, hvor mange fortsatt lever under alvorlige bevegelsesrestriksjoner og uten verdige levekår.

Under folkemordet og massefordrivelsen i 2016–2017 ble dette mønsteret videreført i langt større skala: Rohingya-landsbyer ble brent, eiendommer plyndret, religiøse steder ødelagt og over 900 000 mennesker tvunget på flukt til Bangladesh. Mange Rohingya mener at rakhinske nasjonalistiske nettverk utnyttet militærets angrep til å overta land, husdyr og eiendommer, mens Rohingya-samfunnene ble ryddet bort fra sine historiske områder.

Etter at Rohingya-befolkningen var kraftig redusert, vendte AA våpnene mot Myanmar-militæret og tok gradvis kontroll over store deler av Arakan. Men for Rohingyaene førte ikke dette til frihet eller beskyttelse. Tvert imot har de under AA-kontroll opplevd nye former for forfølgelse, inkludert bevegelsesrestriksjoner, utpressing, tvangsarbeid, tvangsrekruttering av menn og kvinner, bruk av sivile som bærere ved frontlinjen, beslagleggelse av eiendom og manglende beskyttelse mot vold.

Dette har tvunget mange gjenværende Rohingya til å flykte igjen, ofte Bangladesh og andre landi regionen gjennom farlige sjøreiser. Fra Rohingyaenes ståsted er tragedien derfor at de først ble ofre for Myanmar-militærets folkemord, og deretter for AA og deres støttespilleres forsøk på å gjøre Arakan fritt for Rohingya.

Ifølge Rohingya-kilder finnes det også flere alvorlige anklager om at personer knyttet til Arakan Army og deres støttespillere har utnyttet desperate Rohingya-familier økonomisk ved å kreve store pengesummer for å hjelpe dem å flykte fra Arakan. I stedet for trygg flukt har enkelte flyktninger ifølge disse kildene blitt utsatt for vold, ran, svik og i noen tilfeller drept på veien mot andre land i sjøen. Det er også rapportert om tilfeller der hele båter med Rohingya-flyktninger skal ha blitt forlatt, sabotert eller senket, noe som førte til at mange menn, kvinner og barn druknet.

Slike anklager viser behovet for en uavhengig internasjonal etterforskning av Arakan Armys rolle i menneskesmugling, utpressing og dødsfall blant Rohingya på flukt.

Krigens utvikling og Rohingyas sårbarhet

Da kampene mellom AA og juntaen eskalerte fra november 2023, ble Rohingya i nordlige Rakhine ekstremt utsatt. Juntaen forsøkte å bruke Rohingya som brikker i krigen gjennom tvangsrekruttering og press. Samtidig har AA mistenkeliggjort Rohingya som kollaboratører og utsatt lokalsamfunn for angrep, fordrivelse, brenning av landsbyer og restriksjoner.

For Rohingya betyr dette en ny fase av den samme historiske faren: en statsløs befolkning uten reell beskyttelse blir fanget mellom militære strategier, etnisk hat og straffrihet.

Rapporterte overgrep mot Rohingya

Menneskerettighetsorganisasjoner har rapportert om alvorlige overgrep i områder kontrollert eller angrepet av AA: beskytning og skyting mot sivile, ødeleggelse av landsbyer, plyndring, tvangsforflytning, bevegelsesrestriksjoner, manglende tilgang til mat og helsehjelp, og effektiv internering av overlevende.

RCN bruker begreper som «folkemordslignende angrep» og «ny folkemordsfare» for å beskrive hvordan Rohingya igjen angripes som gruppe og fratas mulighet til å leve trygt i sitt hjemland. Samtidig krever RCN uavhengig juridisk etterforskning for å fastslå ansvar for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser.

Hoyyar Siri-massakren

Human Rights Watch rapporterte i 2026 at Arakan Army 2. mai 2024 kan ha drept minst 170 Rohingya menn, kvinner og barn i Hoyyar Siri i Buthidaung, og at hundrevis flere kan ha blitt drept eller såret. Rapporten beskriver skyting mot sivile som forsøkte å flykte, brenning av landsbyen, manglende ansvarliggjøring og at overlevende fortsatt ikke kunne vende hjem.

AA har benektet at de drepte sivile. RCN mener likevel at de dokumenterte vitneforklaringene, satellittanalysene og bildematerialet viser behov for full internasjonal etterforskning og konkrete tiltak for å beskytte Rohingya i AA-kontrollerte områder.

RCNs krav til Norge og det internasjonale samfunnet

• Fordøm alle angrep på Rohingya-sivile, uansett gjerningsperson.
• Krev uavhengig tilgang for FN, IIMM, journalister og humanitære aktører i Rakhine.
• Legg press på AA/ULA for å beskytte sivile, stanse diskriminering og tillate trygg bevegelse og humanitær hjelp.
• Styrk bevisinnsamling og rettsprosesser ved ICJ, ICC og andre mekanismer.
• Sørg for at Rohingya-representanter blir hørt i alle politiske prosesser om Rakhines framtid.